Cato kjører bilen...på venste side av veien!

Vi nærmer oss grottene i Waitomo

Typisk landskapsbilde fra New Zealand

Cato på vei ned til de underjordiske grottene

Ingen adgang!

Framme ved inngangen til den første grotten, Mangawhitikau Glowworm Cave.

Hjelm er påbudt, man vet aldri hva som finnes i disse grottene

En av de mindre trivlige beboerene i denne grotten...

Bildet viser tynne, klebrige tråder som larvene (glowworms) bruker til å fange maten sin. Innsekter blir lokket til trådene ved at larvenes bakpart lyser i mørket. Derav navnet Glowworm.

Slik ser det ut i mørket, men mangfoldet kan ikke rettferdiggjøres av bildet. Vi seilte på en elv inne i grotten, og det kan sammenlignes med å se opp på himmelen en klar natt: Uendelig mange små lys, som ser ut som stjerner. Men det er altså bare tusener av larver som lyser i mørket.

Anne&Cato på bro

Anne mater en ål med knuste sneglehus

Inne i den andre grotten, Te Ana o te Atua - Cave of The Spirit - finnes dryppsteiner og underlige formasjoner. Fra gammelt av trodde man dette var åndenes tilholdssted: Vinden blåste igjennom grotten, og lydene kunne oppfattes som stemmer i mørket. Derav navnet Åndenes Grotte.

Innsiden av grotten kan kanskje minne litt om Fraggleberget...?

I denne grotten er det lagt til rette for en liten omvisning, men det er ikke alltid like fremkommelig.

Anne&Cato inne i Te Ana o te Atua

Utgangspartiet slipper igjen lyset til. Inne i grotten er det drøyt 10 grader, ute er det nærmere 30.

Grottene har selvfølgelig tilhørende museum, hvor man lærer om det vitenskapelige bak denne snodige larven. Det er også mulighet for å kjøpe tullete souvenirer.

Panoramabilde like ved grottene

Panoramabilde fra Waitomo-området